Flying høyt i New Zealands Fiordland

Skrevet: 4/5/18 | 5. april 2018

“Hvordan gjør du på båter?”

“Jeg liker dem,” uttalte jeg å ta tak i setet på flyet tett.

“Vel, bare fotobulens som bølger du ikke kan se,” uttalte piloten med en latter.

“Jeg forstår at turbulens ikke kan ta ned et fly, men det gjør ikke dette noen form for mye mer behagelig,” retorterte jeg med en gjenskinn.

Flyet spratt da vi passerte noen høye fjell. Ingen av de andre passasjerene så ut til å legge merke til det, men jeg krøllet med utseendet til noen som nettopp fikk tusen nåler satt fast i armen.

“Hvis noe går galt her, vi bare høst og dør! Det er akkurat der tankene mine går! ”

Piloten så på meg, lo igjen og gikk tilbake til å snakke med de andre passasjerene.

Jeg var i en liten, seksseter sjøfly tre tusen meter over skeptisk lyd. Fiordland finnes i den sørvestlige delen av New Zealand så vel som hus til forskjellige Lord of the Rings -filmsteder, regionen er tenkt på et av landets mange vakre så vel som avsidesliggende områder.

Fylt med enorme fjell, dype innsjøer, hevende elver, utemmet skog, samt lysende fjorder, har mange av det aldri blitt satt på av mennesket. Spar noen få steder der båter så vel som fly kan gå, regjeringen har gjort landet utenfor grensene, og sikret at det vil være situasjonen i lang tid fremover.

Dagen før hadde jeg hatt det lyse konseptet med å se skeptisk støy på en rask en times flytur i stedet for en heldags buss/båttur. Jeg hadde lavt etter planen, og til tross for min bekymring for høyder så vel som å fly, kan jeg kanskje bare tro på å spare tid så vel som utsikten jeg ville se.

Likevel, mens det teeny flyet spratt rundt, virket ikke lenger konseptet så lyst.

Dager tidligere hadde jeg trukket en tur til området med Karin, en svensk kvinne jeg hadde fornøyd i Wanaka. Etter noen dager som festet i Queenstown, hadde vi kjørt ned til regionens introduksjonsputen, Te Anau, en liten by med knapt noen hundre mennesker på en innsjø. Det er inngangsporten for turister som gjaldt leir, turer Kepler -banen samt Milford Noise Trail, i tillegg til å se områdets to mest betydningsfulle attraksjoner: Milford Noise samt skeptisk lyd.

Karin så godt som jeg kjørte så mye som Milford -støy for dagen. På veien passerte vi enorme granittfjell, krystallklare blå elver, samt brølende fossefall. Rene klipper økte over oss da vi overholdt veien til lyden. Små innsjøer prikket veien, så vel som turspor – noen få av landets “flotte turer” – krysset området.

Dette var Wild New Zealand, der mobiltelefontjenesten ikke eksisterte, måtte du slå leir, og for å sitere Doc Brown, “Du krever ikke veier.” Du kom hit av en grunn: til å få bylivet.

På vårt to timers cruise på Milford-støy til kanten av Tasmanhavet så vel som tilbake igjen, raste vann fra de nylige regnene i en torrent utenfor sidene av fjorden, og dekket toppen av fjellene, så vel som SEALS boltret seg i nærheten. Det var en klar, lys, solskinnsdag, den typen som får deg til å føle at du fikk det heldigste kortet på reisendeken.

Dagen etter forlot Karin, men jeg fortsatte å fortsette å utforske. Jeg satte kursen mot vinger så vel som vann, en liten sjøflyvirksomhet drevet av Jim, en hardnøstet pilot som hadde mye å oppgi om spesifiseringen av moderne pilottrening samt flysikkerhet. Han tutet av om barnepiken spesifiserer samt regjeringspolitikk som ikke lot piloter være piloter, virksomhets outsourcing vedlikehold, overskriften på datamaskiner så vel som teknologi, så vel som piloter som ikke valgte fordøyelseskanalene nok.

“Det er ikke tilstrekkelig erfaring der ute. En datamaskin kommer ikke til å redde deg. ”

Han hadde sterke meninger om hvert emne.

Vi satte kursen mot flyet for å hilse på de andre passasjerene.

“Matt er redd for å fly, men vi vil gjøre ham til en mann,” uttalte han til de to andre parene som ventet på å gå ombord på flyet vårt, og slo ryggen mens han gikk for å gjøre en sikkerhetsinspektør til flyet.

Jeg angret allerede på å diskutere min bekymring for å fly.

Med en sputter av motoren kystet vi på vannet og steget jevnt opp i luften. Nå, under oss, ble den enorme sjøen Te Anau så vel som fjell spredt ut over landskapet. Det var innsjøer som lekket ned på sidene av fjell, lapper med is som prikket utilgjengelige fjelltopp, så vel som rene, grå klipper med trær som tilsynelatende henger på av en rot, forberedt på å gli av gårde med et øyeblikks varsel. Vi vevet så forsiktig rundt fjellene jeg følte at jeg kunne berøre dem.

Da skyene rullet inn, endte jeg opp med å bli nervøs. Med skyer kom vind så vel som hakkende luft.

“Hvordan forstår du når du skal vende tilbake? Som er det et poeng når du går, ‘OK, tid til å gå!’? ”

“Du forstår bare av erfaring,” svarte Jim.

“What occurs if the weather condition worsens?”

“Well, you see those huge bodies of water down there?”

“Yeah…”

“Well, we’re inet sjøfly. Jeg ville bare lande flyet på vannet i tillegg til å vente på det, ”svarte han faktisk saken,” men ikke bekymre deg. Det har aldri skjedd. ”

“Fly,” fortsatte han, “er sterkere enn mennesker. Du vil bryte før dette spedbarnet gjør det. ”

Vi kuttet med skyene så vel som en sløyfe rundt Browne faller, verdens høyeste vannsklie (siden vannet teknisk alltid berørte bakken, var det ikke et fossefall), som kaskaden strømmet ustanselig fra et stort bassengsett i en angst for fjellet.

Da vi landet tilbake i Te Anau i tillegg til å trekke opp til kai, så Jim på meg. “Ikke så ille, ikke sant?”

“Nei, ikke så ille, men det endret ikke mitt syn på å fly.”

Dagen etter, da jeg fanget bussen tidlig på morgenen, så jeg himmelen bli en rosa mens solen steg opp. Jeg var glad for at jeg, i motsetning til mitt siste besøk, ikke unngikk dette området. Akkurat her i denne byen i utkanten av New Zealand, der turister overgikk lokalbefolkningen, var det litt ellers å gjøre hvor glede av naturen. Regionen fjernet distraksjonene så typiske i andre deler av landet.

Og jeg håpet på samme måte at når jeg kommer tilbake, vil jeg vise Jim, jeg har erobret bekymringen for høyden.

Bestill turen til New Zealand: Logistiske forslag samt triks
Bestill flyet ditt
Bruk Skyscanner eller Momondo for å oppdage en rimelig flytur. De er mine to foretrukne bla gjennom motorer siden de blar gjennom nettsteder, så vel som flyselskaper over hele kloden, slik at du alltid forstår at ingen stein er igjen. Begynn med Skyscanner veldig først, men siden de har den viktigste rekkevidden!

Bestill innkvarteringen din
Du kan bestille vandrerhjemmet ditt med Hostelworld, ettersom de har den viktigste aksjen så vel som de beste tilbudene. Hvis du vil bo et annet sted enn et herberge, kan du bruke booking.com, da de konsekvent returnerer de rimeligste prisene for gjestehus så vel som rimelige hoteller. Mine foretrukne steder å bo er:

Nomads (Queenstown)

Urbanz (Christchurch)

Rainbow Lodge (taupo)

Hvis du søker etter mye flere steder å bo, er her en total liste over mine foretrukne herberger i New Zealand.

Ikke klarer ikke å huske reiseforsikring
Reiseforsikringsdekning vil ivareta deg mot sykdom, skade, tyveri, samt kanselleringer. Det er omfattende sikkerhet i situasjonen noe går galt. Jeg drar aldri på tur uten det, da jeg har måttet bruke den flere ganger i fortiden. Min foretrukne virksomhet som tilbyr den aller beste servicen og verdien er:

Sikkerhetsving (for alle under 70)

Forsikre turen min (for de over 70)

Medjet (for extra repatriation coverage)

Leter du etter den aller beste virksomheten å spare penger med?
Check out my resource page for the very best business to utilize when you travel. I listing all the ones I utilize to save money when I’m on the road. They will save you money when you travel too.

Want much more info on new Zealand?
Be sure to see our robust destination guide on new Zealand for even much more planning tips!